Innlegg

Faktisk var min vurdering av OpenAI i fjor ganske enkel: det ga i bunn og grunn tomme løfter, stolte på runde etter runde med finansiering og historier for å støtte sin verdsettelse, og endte mest sannsynlig opp med å bli kjøpt opp av en superplattform som Apple, som byttet brukerbasen mot en verdig exit. Nå tenker jeg ikke slik lenger. Det er ikke slik at den plutselig bygde en vollgrav, men heller at rekken av handlinger de siste seks månedene har fått meg til å føle at situasjonen er mye mer komplisert enn jeg opprinnelig hadde forventet. Jeg ønsker ikke å dele OpenAIs fremtid i flere gjensidig utelukkende utfall for å beregne sannsynligheter, for i realiteten handler det ikke om å velge én av fire, men om å satse på det samtidig. På forbrukersiden, produkter, bedriftsmarkeder og selvbygde økosystemer følger den alle tre veier, og ingen har blitt forlatt. Det som virkelig er verdt å følge med på, er ikke hvilken vei som til slutt vil vinne, men om disse tre kan utfylle hverandre og til slutt danne en ekte forretningslukket sirkel. Den første er forbrukersiden. ChatGPT forblir det mest innflytelsesrike AI-produktet globalt og OpenAIs viktigste trafikkportal. Men forbrukersiden har et naturlig problem: byttekostnaden er for lav. Bruk ChatGPT i dag, Claude i morgen, Gemini dagen etter – så lenge opplevelsen er bedre, kan brukerne migrere på minutter. Historiske dialoger og minnefunksjoner skaper noe klistrete, men denne klistrete er langt mindre enn operativsystemer, kontorprogramvare eller sosiale plattformer. Så jeg tror forbrukersiden er mer som OpenAIs kontantstrømskilde enn en langsiktig vollgrav. Den andre handler om virksomheten og agenten. Dette er også det jeg mener er OpenAIs viktigste steg. Mange ser bare Claudes økende popularitet i bedriftsmarkedet, men ser ikke årsakene bak det. Det selskapene virkelig kjøper, er aldri modellen, men arbeidsflyten. Når et selskap integrerer KI i CRM, ERP, F&U-prosesser, kunnskapsbaser, kundeservicesystemer eller til og med hele agentøkosystemet, betyr det å bytte ut modeller at de må utvikles, fornyes og trenes ansatte, med migreringskostnader langt høyere enn på forbrukersiden. Dette er grunnen til at verdien av bedriftsmarkedet langt overstiger forbrukersidens. Den som først går inn i bedriftsarbeidsflyten, har større sannsynlighet for å bygge langsiktige inntekter. Her møter OpenAI ikke bare Anthropic, men også plattformselskaper som Microsoft, Google, Salesforce og Palantir. Det tredje punktet er noe mange ofte overser. Det OpenAI virkelig fortjener oppmerksomhet, er ikke regnekraft, men skala. Mange sier at modellene blir stadig mer homogene, så OpenAI kan ikke bli AI-æraens AWS. Det pleide jeg også å tro. Men senere innså jeg at AWS sin vollgrav ikke bare kom fra migreringskostnader, men også fra skala. Jo større skala, desto sterkere innkjøpskapasitet, høyere utnyttelse av infrastruktur, og lavere enhetskostnad. OpenAI investerer nå tungt i langsiktige datakraftkontrakter, selvutviklede brikker og inferensoptimalisering. Hvis forespørslene fortsetter å øke i fremtiden, blir det kanskje ikke en økosystemvollgrav som CUDA, men det har potensial til å skape en kostnadsfordel som følger av skala. Disse fordelene er usynlige for brukerne, men reflekteres direkte i fortjenestemarginene. Den fjerde er inngangen. Mange ser på nettlesere og AI-maskinvare som OpenAIs fremtid. Tvert imot, jeg føler at den virkelige inngangen kanskje ikke er disse. Men utviklerne. I dag er et stort antall applikasjoner bygget på OpenAI API. Migreringskostnaden for hver applikasjon er ikke høy, men når tusenvis av utviklere og millioner av apper bygges innenfor samme økosystem, øker denne fastheten gradvis. Det er ikke like åpenbart som en bedriftskontrakt, men det kan være OpenAIs mest lett oversette kort. Når det gjelder å bli Netscape i AI-æraen, plasserer jeg det som en halerisiko som krever kontinuerlig overvåking. Jeg tror ikke den vil feile bare fordi modellen er utdatert. Det man virkelig må bekymre seg for, er at hvis fremtidige modeller blir billigere og mer homogene, og OpenAI fortsatt ikke har bygget sitt eget plattformøkosystem, kan det ende opp som Netscape, og styre hele æraen uten å ta mest mulig profitt fra industrikjeden. Det finnes mange slike eksempler i historien. Nettlesere har endret internett, men de som virkelig tjener penger er Microsoft og Google. Xerox oppfant grafiske grensesnitt, men de som virkelig tjente penger var Apple og Microsoft. Vil AI gjenta den samme historien? Jeg tror det er fullt mulig. Så nå er jeg i økende grad enig i ett synspunkt. OpenAIs største konkurrent er kanskje ikke Claude. De virkelige konkurrentene er alle plattformselskaper med inngangspunkter. Apple har iOS. Google eier Android, søk og YouTube. Microsoft eier Windows, Office og Azure. Meta har verdens største sosiale økosystem. Selv om disse selskapene ikke har de beste modellene i bransjen, kan de sømløst integrere AI i produkter som brukes daglig av milliarder av brukere. I kontrast er OpenAIs største ressurs fortsatt ChatGPT. Men hvis AI i fremtiden ikke lenger trenger å åpnes separat og integreres i alle produkter som søkebokser eller inntastingsmetoder, hvor mye verdi kan ChatGPT da beholde som inngangspunkt? Dette er et spørsmål jeg har grublet på hele tiden. Så min vurdering nå er annerledes enn i fjor. I fjor tvilte jeg på at OpenAI kunne overleve. Nå tror jeg det vil overleve og forbli et av de viktigste selskapene i AI-æraen. Men mitt største spørsmål har skiftet fra teknologi til forretningsmodell. OpenAI har bevist at det besitter verdensledende FoU-kapasiteter og sterke produktkapasiteter. Jeg tror en virkelig personlig plattformvollgrav ennå ikke er etablert. Det som avgjør OpenAIs skjebne er ikke lenger hvem som er smartest, men hvem som kan omsette modellens fordeler til økosystemfordeler. Teknologi bestemmer produktet. Forretningsmodellen bestemmer profitt. Og økosystemet bestemmer et selskaps tak.